Bak medaljene: Den skjulte kampen med mental helse i idretten

Lania Blbas, sommerteamet til Oslo idrettskrets

Mental helse har de siste årene blitt et stadig mer sentralt tema i idretten. Mange toppidrettsutøvere har begynt å dele sine personlige erfaringer med psykiske utfordringer, noe som har bidratt til økt bevissthet og forståelse for dette viktige aspektet av idretten. Flere norske toppidrettsutøvere har vært åpne om sine kamper med mental helse, og deres historier gir innsikt i hvordan psykisk velvære er en avgjørende faktor for suksess og trivsel både på og utenfor banen. Noen eksempler på dette kan være:

Ada Hegerberg: Fotball og Press

Fotballspilleren Ada Hegerberg, som vant Ballon d'Or i 2018, har delt sine utfordringer med presset og forventningene som følger med suksess. Forventningene fra fans, media og egne prestasjonskrav kan være overveldende. Hegerberg har understreket viktigheten av mental trening og å ta nødvendige pauser for å opprettholde både fysisk og mental helse.

Aksel Lund Svindal: Alpint og Skader

Alpinisten Aksel Lund Svindal har vært åpen om hvordan alvorlige skader påvirket hans mentale helse. Gjennom sin karriere har han måttet håndtere frykt og usikkerhet knyttet til å komme tilbake etter skade. Svindal har fremhevet viktigheten av å ha et støttende nettverk og å jobbe med mentale teknikker for å overvinne disse utfordringene.

‍André Sødlund: Fotball og Depresjon/angst

André Sødlund er kjent for sin karriere som profesjonell fotballspiller, hvor han har spilt for flere klubber i Norge, inkludert Sandefjord Fotball. Han er anerkjent for sitt talent på banen, spesielt for sin teknikk og arbeidskapasitet som midtbanespiller. I tillegg har Sødlund fått oppmerksomhet for sin åpenhet rundt mental helse, hvor han har delt sine personlige erfaringer med angst og depresjon. Etter en tøff periode i livet sitt hvor han prøvde å ta livet av seg flere ganger. Dette har gjort ham til en viktig stemme i debatten om mental helse i idretten.

Men det er ikke bare toppidrettsutøvere som har sterke historier knyttet til mental helse. Jeg er heldig som har fått snakket med Ken-Robin, som har brukt sitt liv og sine erfaringer til å hjelpe andre med å forstå hvor viktig livet og mental helse er.  

Fotball betydde altfor meg, da jeg var liten prioriterte jeg bare fotballen. Jeg spilte på A-laget til Tromsø som 13 åring og lærte meg å elske idretten. Alt gikk på skinner til jeg ble forelsket i en dame som senere tilbød meg rus. Jeg gikk den dagen inn i en mørk hule som jeg aldri kunne sett for meg å komme meg ut ifra som bare 21 åring, forteller han. 

Gjennom foredrag og personlig engasjement, deler Ken-Robin sin historie for å vise at uansett hvor tøft livet kan være, finnes det alltid håp og muligheter for en bedre fremtid. Han har vært rusfri siden 2011 og har i dag 2 barn. Ken-Robin spiller på gatelaget til Vålerenga, men veien dit var ikke enkel. 

Årsaker til mentale helseproblemer i idretten 

Mental helse blant idrettsutøvere har lenge vært tabu å snakke om. Likevel viser nyere studier at så mange som én av tre eliteutøvere opplever betydelige mentale helseproblemer. Hva kan være grunnen til at så mange utøvere sliter med mentale helseproblemer?  

For å utforske dette spørsmålet har jeg snakket med Tom Henning Øvrebø som er idrettspsykolog og tidligere toppdommer. Han forteller oss at idrettsutøvere ofte opplever press for å prestere, konkurrere og oppnå suksess, noe som kan føre til stress, angst og til og med depresjon. 

En viktig faktor er det konstante prestasjonspresset og ikke minst skadeproblematikk. Toppidrettsutøvere er ofte under stort press fra trenere, sponsorer og media, i tillegg til egne høye forventninger. Sosiale medier kan forsterke dette presset, da utøvere blir sammenlignet med hverandre og må forholde seg til kritikk og negative kommentarer. 

Idrettsutøvere blir sett på som sterke og uovervinnelige, men de er like menneskelige som alle andre. Det er viktig å huske på at mental helse er like sentralt som fysisk helse. Øvrebø påpeker også betydningen av forberedelse og støtte.

- Det er viktig at vi hjelper de unge utøverne med å forberede seg og være klar over at det kommer tøffe tider og man vil møte på motgang, men det viktigste er det å ha noen å sparre med, har Tom Henning Øvrebø uttalt 

-  For meg var det redsel som spilte inn, jeg var i min verste periode av livet som er ungdomstiden, hvor man vil finne ut av hvem man er og hvor man passer inn. Jeg var redd for å si nei, redd for å ikke passe inn og redd for å være meg selv. Men du har et valg, ordet valg er det eneste viktige ordet. Det er kun du som velger hva du vil og hvilken retning du går, sier Ken-Robin bestemt. 

Konsekvenser av dårlig mental helse i idretten 

Konsekvensene av dårlig mental helse blant idrettsutøvere kan være alvorlige. Ubehandlede psykiske utfordringer kan føre til svekket prestasjon, redusert motivasjon og i verste fall tidlig avslutning av karrieren. Fysiske helseproblemer kan også oppstå som følge av stress og overbelastning. På et personlig plan kan det påvirke utøverens livskvalitet, relasjoner og generelle velvære. I verste fall kan det føre til alvorlige psykiske helseproblemer som depresjon og angst, og i enkelte tilfeller selvmordstanker eller -forsøk. Andre Sødlunds historie er et tragisk eksempel på hvordan alvorlige mentale helseproblemer kan føre til drastiske livsvalg, inkludert å avslutte en lovende karriere tidlig.  

-  Vi må elske oss selv for å kunne elske våre kjære og barna våre, sier Ken-Robin. Han peker på hvordan rus kan dominere tankene og livet, og hvor viktig det er å være hard mot seg selv for å komme seg ut av det. Av å ruse seg skaper man frykt til å leve. Du kommer til å ville ta livet ditt til slutt, sier han overbevist.

Støtte og Intervensjoner 

For å støtte utøvernes mentale helse, er det viktig med tilgang til idrettspsykologer som kan hjelpe utøvere med å håndtere press, sette realistiske mål, og utvikle mentale ferdigheter som visualisering og positiv selvsnakk.  

- Trenere og lagkamerater spiller også en kritisk rolle i å støtte utøvernes mentale helse. En åpen og støttende kommunikasjonskultur kan bidra til å redusere stigma rundt mentale helseproblemer og oppmuntre til å søke hjelp, sier Tom Henning Øvrebø.

Mange norske utøvere har dratt nytte av mental trening for å opprettholde fokus og ro under konkurranser.  

- Men det er ikke alltid man trenger en psykolog eller teknikker eller mental trening, det viktigste er å ha en man kan sparre med, en kjæreste, søster, mor eller venn, hva enn det måtte være så lenge man føler seg trygg, uttaler Tom Henning.

"For meg betyr mental helse alt", sier Ken-Robin. For ham har idretten vært en trygg base og komfortabel arena som har styrket han mentalt. "Fotball gjør deg dritsterk" fortsetter han, og understreker at presset fra foreldre, venner, og samfunnet kan være overveldende, men idretten gir en mulighet til å finne styrke i seg selv. Let etter en idrett eller en aktivitet hvis du leter etter en vei ut, sier han med stolthet. 

Konklusjon 

Mental helse er kritisk i idretten for både prestasjon og generell velferd. Økt bevissthet, støtte fra trenere og lagkamerater, samt tilgang til profesjonell hjelp er nødvendig for utøvernes trivsel. Norske toppidrettsutøvere som Ada Hegerberg, Aksel Lund Svindal, André Sødlund og Ken-Robin har delt sterke historier som viser viktigheten av mental helse. Deres åpenhet bidrar til en sunnere idrettskultur. Forståelse og trygghet rundt mental helse er nødvendig, og mental trening er like viktig som fysisk trening.

Ken-Robin er stolt av den han er i dag og hvor langt han har kommet. "Så lenge man er ærlig med seg selv trenger man ikke å ha det dårlig. Jeg er stolt over å ha blitt hatet og elsket", sier han. For han handler det om å slippe å bære på tunge byrder og heller gå med strak rygg overalt. "Det er en frihetsfølelse".