Jentesatsing: godt på vei, men ikke ved veis ende!

Jamil Dost, sommerteamet til Oslo Idrettskrets

Tidligere i sommer ble idrettstinget avholdt i Bergen. Det var en helg fylt med politikk, diskusjoner og avstemninger. Det hele nådde sin spenningstopp på søndagen når det var duket for presidentvalg. Zaineb Al-Samarai ble utnevnt til idrettspresident for de neste fire årene. Det sto mellom to kvinnelige kandidater, hvilket virker til å være representativt for utviklingen i norsk idrett.  

I fjor sommer la Norges Idrettsforbund nemlig ut en pressemelding med overskriften Historisk høy kvinneandel i norsk idrett. I denne pressemeldingen ble det skrevet om den sterke veksten norsk idrett har opplevd på dette feltet de tre siste årene. Det eksemplifiseres gjennom tall. Antallet kvinnelige presidenter (i særforbund) hadde fordoblet seg fra 2019 til 2022. I samme tidsrom steg også antallet kvinnelige kretsledere med 4. Det vil si at andelen med kvinnelige ledere (altså; presidenter og kretsledere) har økt fra 10,6% i 2019 til 27,2% i 2022.  

Med den sterke veksten er vi godt på vei mot å representere medlemsmassen i norsk idrett på en bedre måte. 4 av 10 medlemmer i norsk idrett er nemlig jenter, noe som bør gjenspeiles i lederrollene til både idrettskretsene og særforbundene.

Idrettssommeren som en viktig bidragsyter

Idrettssommerene, som har blitt arrangert de siste fire årene er en naturlig arena for utvikling av yngre jenter. Flere idrettslag holder fortet med aktiviteter gjennom hele sommeren. Mye av det hadde ikke vært mulig uten ungdomsinstruktører som bidrar. I tillegg til bistanden fungerer også kvinnelige instruktører som fantastiske ambassadører for yngre jenter. De er forbilder man kan kjenne seg igjen i, som kan føre til at man velger å bli en del av idretten lenger.  

Christina Hanssen er 22 år gammel og jobber til vanlig som trener i danseklubben Studio Step-Up. I sommer bidrar hun også som instruktør ved sommerskolen deres. Hun startet som trener for tre år siden, og stortrives.  

Som trener har hun spesielt fokus på to ting. For det første vil hun at alle treninger skal kunne være både morsomme og seriøse. Det skal være gøy å delta, og det skal være mulig å bli utfordret uten at det skal gå utover hverandre. For det andre ønsker hun å gjøre barna oppmerksomme på hvordan man er greie medmennesker.

- Jeg forsøker å lede ved eksempel. Det vil si at jeg prøver å være en god rollemodell for de yngre, som kanskje ser opp til meg, forklarer Hanssen.

Hun legger videre til at hun får mye energi og motivasjon til å fortsette når hun er trener selv. Hun har lenge vært utøver, men har fått et nytt perspektiv på idretten som trener. Hun ser på ting med en annen innfallsvinkel, noe hun innrømmer er både spennende og givende. Godene er altså gjensidige. Hun får inspirasjon og giv til å fortsette, imens ungene lar seg inspirere over ferdighetene til en de ser opp til.

Christina er ikke så forskjellig fra profiler som Nora Mørk eller Ada Hegeberg. De er nemlig alle forbilder for en yngre generasjon som vi ønsker skal være en del av norsk idrett i tiden fremover.

Verdien av representasjon og mangfoldighet

Representasjon er en side ved norsk idrett som innebærer at man finner noen lik seg. Det vil si at yngre gutter og jenter finner utøvere, trenere, dommere og presidenter som likner på dem. Denne siden ved norsk idrett er av veldig mange årsaker, svært viktig for dens egen framtid. En av hovedårsakene til dette er på grunn av hvilken drivkraft representasjon har for utviklingen av morgendagens medlemmer. Dersom man ikke finner noen lik seg, vil man heller kanskje ikke ha noen å se opp til. Man kan til og med miste troen på at det er mulig å nå langt, hvilket kan resultere i tidlig frafall eller i verste fall, at man aldri starter.  

Økt mangfoldighet er en viktig faktor bak bedre representasjon. Ved å inkludere bredere, vil man kunne vise alle idrettens farger og former. På den måten vil den yngre garden kunne finne noen å se opp til, og med det tørre å ta del i det selv. Nettopp derfor er det viktig å satse på jenter. Vi må ikke bare sørge for at de blir inkludert i yngre alder som utøvere, men også sørge for at de inkluderes i eldre alder som for eksempel trenere, dommere, aktivitetsansvarlige, og kanskje viktigst av alt; i leder- og tillitsverv.  

Idrettpresident, Zaineb Al-Samarai, kunne ikke vært mer enig. Hun navngir norsk idrett som landets største barne- og ungdomsorganisasjon, og legger til at legitimiteten avhenger av at flertallet føler seg hjemme i idretten.

- Jenters deltakelse er fortsatt for lav, og spesielt minoritetsjenter. Det er svært viktig for fremtiden til norsk idrett at man skaper tilbud tilpasset dagens ungdom, og jenter spesielt, forklarer Al-Samarai.

Jenter med minoritetsbakgrunn må også med. Det vil igjen føre til økt mangfoldighet og representasjon. For å sikre dette mener Al-Samarai at idrettslag med en større andel minoritetsjenter i sitt nabolag, må få ressurser og kompetanse som er nødvendig for å bygge gode tilbud for alle - både sportslig og sosialt. Det innebærer mer og bedre samspill med kommuner, skoler og hele det offentlige virkemiddelapparatet.

Tiltak i norsk idrett som hjelper!

Tidligere i artikkelen ble det henvist til den økende andelen med kvinnelige ledere. Noe av økningen kan spores tilbake til satstingen initiert av Innlandet Idrettskrets under navnet #GNIST. I samarbeid med Norges Fotballforbund har prosjektet endret navn til Vi trenger deg. Formålet med satsingen er å få bedre kjønnsbalanse og øke mangfoldet i idretten. Slike tiltak finnes det flere av i norsk idrett.

Osloidretten med store framskritt

Oslo Idrettskrets lanserte i 2020 en langtidsplan med hovedmål om å skulle tilby attraktive idrettstilbud som fører til livslang deltakelse. Et tallfestet mål er å sørge for at minst 60% av ungdommer på 10. trinn i Oslo aktivt skal være med i idrettslagsaktivitet. Det vil med andre ord si at andelen jenter som aktivt deltar i idrettsaktivitet skal øke fra 37,7% (2018) til 60% innen 2024.

Det ambisiøse målet har krevd utbredt arbeid over hele Oslo. To år med pandemi har også naturlig nok gjort det krevende å gjennomføre nødvendige prosesser for å nå målet. Vi nærmer oss uansett 2024 og ser en positiv økning blant utøvende jenter i Oslo. Det kommer frem i rapporten hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten.  

Generalsekretær i Oslo Idrettskrets, Magne Brekke, gleder seg av å se de positive endringene. Han legger videre til at denne trenden er takket være Osloidrettens mange aktører.

- Både særidretter og mange idrettslag jobber mer målrettet og bevisst med jentesatsing nå enn tidligere. Det viktigste arbeidet skjer dog i idrettslagene. Det er der unge jenter skal oppleve idrettens fellesskap, få varige venner og finne lyst til å bidra videre i voksen alder, poengterer Brekke.

Et konkret tiltak som har blitt iverksatt for å inkludere flere jenter - og kanskje spesielt jenter med minoritetsbakgrunn - er Ung Leder Oslo Sør. Det er et lederprogram for unge jenter fra bydel Søndre Nordstrand. Gjennom programmet får de gode kurs og hever egen kompetanse som ung leder. Norges idrettspresident hyller tiltaket, og presiser at det bør videreføres.

- Det arbeidet Oslo Idrettskrets har startet opp sammen med bydel Søndre Nordstrand om å skreddersy et års lederutviklingsprogram spesielt for minoritetsjenter er et eksempel på tiltak som fortjener varig støtte, og bør videreutvikles, forklarer Al-Samarai.

Til tross for at man har kommet langt, har man enda ikke nådd endestasjonen. Det systematiske arbeidet med inkludering av jenter på alle nivåer må fortsette slik at alle i Oslo og Norge kan føle på gleden av å være en del av idretten.

Norges Fotballforbund og Disney

Norges Fotballforbund tar aktiv del i UEFA Playmakers som er et samarbeidsprosjekt mellom UEFA og Disney. Det er et rekrutteringsprogram for jenter mellom 5 og 8 år. Målet er å introdusere de yngste jentene for fotball gjennom gode treningsøkter der ulike Disneykarakterer tas aktivt i bruk. Formålet er å senke terskelen for deltakelse ved å fokusere på lek og moro. Der kommer både Disneykarakterer og dyktige kvinnelige trenere godt med. Resultatet er morsomme økter i regi av trenere man kan se opp til.  

Igjen vektlegges representasjon og verdien av noen å se opp til. Cecilie Olsen er prosjektleder for jentesatsingen i NFF Oslo, og kan fortelle at forbilder er ekstremt viktig.  

- Vi vet at forbilder er ekstremt viktig, enten det er en kvinnelig trener på J11-laget eller spillere som Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen. Jenter og kvinner har vært sterkt underrepresentert i fotballen lenge, og det tror jeg også kommer av at man ikke har hatt mange å se opp til og kjenne seg igjen i. Vi vet at det å kjenne seg igjen i noen som er like deg er veldig viktig, forklarer Olsen.  

Det samme gjelder resten av idrettsnorge. Jenter og kvinner er ikke godt nok representert, noe som er uheldig for den fremtidige idrettsbevegelsen. Skal norsk idrett gjenspeile det norske samfunnet har vi fortsatt en jobb å gjøre for å inkludere flere jenter - og det på flere nivåer. Det krever et krafttak både lokalt, regionalt og ikke minst nasjonalt.