Idretten er Norges største folkebevegelse, og nesten alle er innom idrett i løpet av livet sitt. Norsk idrett skal speile mangfoldet i samfunnet for øvrig, men likevel er idretten den arenaen som tilsynelatende er vanskeligst å stå frem som homofil på. Det har skiløper og foredragsholder Stian Grastveit (26) også kjent på.
– For min del var det ekstremt tøft å føle på at man hadde en del av seg ingen kunne vite om noen gang. Jeg fryktet vel aller mest at lagkamerater og mine nærmeste skulle ta avstand fra meg. Det var veldig få andre homofile idrettsutøvere jeg kjente til, så jeg følte meg litt alene, forteller han.
Tross få andre åpne homofile utøvere, forteller Grastveit at hjelpen fra dem som faktisk hadde kommet ut før han i idretten var uvurderlig.
– Hadde det ikke vært for dem er jeg usikker på om jeg fremdeles hadde stått frem, sier han.
Grastveit opplevde stor forståelse da han sto frem, både fra sine nærmeste og fra idrettsmiljøet. Likevel forteller han at det var veldig energikrevende.
– Det tok veldig mye av mitt fokus og min oppmerksomhet i en lang periode. Det krevde mye, fordi jeg gjorde meg så tilgjengelig i media. Det hjalp forhåpentligvis mange, men var ikke holdbart over tid for meg.
Han forteller videre at det derfor gleder han å se at det stadig blir flere utøvere som kan være gode forbilder for andre skeive i idretten.
– Etter at jeg fant den riktige balansen for meg har jeg opplevd mine beste resultater i karrieren det siste året. Det er definitivt mange kilo av skuldrene å komme ut av skapet, men det kan gjerne ta litt tid før man føler effekten av det. Sånn var det i hvert fall for meg, sier han.
Margaret Knutson Aase (34) er verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu og og jobber som lærer og trener på en toppidrettsungdomsskole i Bærum. Hun er homofil, og kan fortelle at hun på et personlig plan ikke har opplevd negative holdninger tilknyttet hennes egen legning.
– Jeg har heldigvis alltid stått veldig trygt i meg selv og hvem jeg er. Hva andre synes om at jeg liker damer eller menn har ikke påvirket meg noe særlig. Jeg er den jeg er, sier hun.
Knutson Aase forteller at hun likevel ser at det fremdeles er fordommer i idretten, og at det derfor er viktig at idretten er med på å markere Pride.
– Jeg tenker det er viktig at man viser at idretten er et sted for alle, helt uavhengig av kjønn, religion, etnisitet og legning. Det er deilig å ha en arena man vet man kan være seg selv, uavhengig av hvem man skulle forelske seg i, sier hun.
Gro Hammerseng-Edin (42) roser håndballen og forteller at hun ble tatt imot med åpne armer da hun stod frem, men forteller at hun synes det var krevende med all oppmerksomheten rundt henne.
– Det var slitsomt. Det gikk også utover min nærmeste som naturlig nok kanskje ikke var verken forberedt på dette eller ønsket seg en slik type oppmerksomhet. Like fullt valgte jeg å snu det til noe positivt i så stor god som mulig, for jeg visste det kunne bety mye for mange, forteller hun.
Hammerseng-Edin forteller at det er viktig at idretten viser at den er for alle, fordi idrett appellerer til svært mange unge og har en sterk posisjon i Norge.
– Regnbueflagget symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. For mange er det fortsatt vanskelig å være åpne om sin legning. Idretten kan være en viktig bidragsyter til å gjøre en positiv forskjell slik at flere kjenner seg trygge til å være seg selv fullt ut, sier hun.
– Min personlige erfaring er at idretten er inkluderende. Like fullt vet jeg at det absolutt ikke oppleves slik for alle. Det er utrolig trist. Vi ser også at det er få åpne homofile i en del idretter i Norge, noe som tyder på at det fortsatt er en lang vei å gå.
Det sier Gro Hammerseng-Edin. I norsk idrett har vi nulltoleranse for diskriminering, men vi vet at det fortsatt skjer. Det betyr at man alltid skal ha en reaksjon dersom man ser eller tror at det skjer. Diskriminering har størst vekstpotensiale på arenaer der det ikke snakkes om, og derfor må man tørre å si ifra og reagere dersom man ser eller opplever det.
Vi har spurt Margaret Knutson Aase og Gro Hammerseng-Edin om de har noen tips til hvordan idretten kan være mer åpen for skeive. De er begge enige om at synlighet er en viktig faktor som kan bidra til nettopp dette.
– Få inn LGBTQ+-trenere eller kanskje noen foredragsholdere eller utøversamlinger der medlemmene på en naturlig måte blir eksponert for ulikhet. Jeg tror det er viktig å jobbe med holdningene rundt LGBTQ+, spesielt i de idrettene der det “ikke finnes homofile”, sier hun.
Gro Hammerseng-Edin forteller at synlige regnbuebånd på håndleddene til trenere, ledere og lagkamerater er et fint signal å sende. Hun understreker også at det må settes søkelys på ordbruk og normer i idretten.
– Slå ned på stygt ordbruk, og bruk et språk som er inkluderende. I tillegg kan man legge ekstra fokus på tematikken når man jobber med kulturbygging og prosesser hvor man skal komme frem til hva man vil skal kjennetegne idretten eller klubben, forteller hun.
Idretten er Norges største folkebevegelse, og nesten alle er innom idrett i løpet av livet sitt. Derfor er det viktig at idretten er for alle! Vi må fortsette å inkludere og utvikle idretten slik at flere tør å stå frem.
.jpeg)